Vannet har alltid, og fram til vår tid vært hovedferdselsåre til transport av folk og varer. På 1500-tallet kom mange hollandske kjøpmenn oppover langs Vestvanna for å forhandle om kjøp av tømmer. De hadde faste forhandlingsplasser som Hollenderodden øverst i Fjågesundstraumen. Det kom sager langs fjorden, navn som Sagabukti og Sagodden vitner om det. Det skal også ha vært et teglverk her på 1700-tallet. Den seige leira det er så rikelig av her, egna seg godt til takstein og teglstein. På Grotnes i Fjågesund, Spjotsodd i Kviteseid og Røyrhelle ved Flåvatn var det vertshus. PÅ Røyrhelle var de rasjonelle, og bygde huset rett over en bekk, og så hadde de hull i golvet, for å kvitte seg med alskens avfall.

Hollenderodden Hollenderodden

Det foregikk mye langs vannveien, både i sorg og glede. Ofte var det vanskelig å ta seg fram vår og høst, når isen var usikker. Det kunne være et problem, når folk skulle ut på sin siste reis til kirkegården i Kviteseid. I minst ett tilfelle måtte de gi opp underveis, og sette kista på lager oppe ved Kviteseidfjorden til framkommeligheten bedret seg. Stedet heter da også Likheller. Slike tilstanders slapp en da heldigvis, da det kom kirkegård rundt år 1900, og egen kirke noen år seinere.

Fast båtrute mellom Strengen og Dalen kom i 1852, det var et stort fremskritt. Om vinteren, når isen la seg, var den ferdselsåre.

Isveitrafikken var betydelig. Der isen ikke var sikker, gikk trafikken langs strandkantene.

På den tid var det bare enkle gang og hesteveier mellom gårdene i Fjågesund og Bergsto, og ei gangsti mellom de to bygdene. Det var ingen bruer over elvene, som kunne gå strie. For de ungene som bodde lengst ute i Bergsto, og skulle på skole i Fjågesund, var det en lang, tung og farlig vei på nesten ei mil. Mange mødre hadde nok ikke rolige stunder før ungene var vel hjemme igjen. Og så hendte det da dessverre også ulykker.

Folk bønnfalt myndighetene gang på gang om penger til vei, eller i det minste til bruer. Uten resultat. Men så ble Hogga-dammen bygd, og dermed steg vannstanden så mye, at de flate strendene gjennom straumen kom under vann. Trafikantene måtte lenger inn på land, der det var steilt og vanskelig å ta seg frem med varelass. Og nå ble det interesse for veg, både fra Vest-Telemark og Skien. Amtsingeniøren gjorde et overslag, og antok at kostandene med en enkel bygdevei fra Bergsto, via Fjågesund til Grotnes ville koste 2-2,5 kr / m. Inkludert bruer ville hele parsellen koste ca 20.000 kr.

Utsikt mot Fjågesund frå "Heilina", vegen som går til Tørdal. Utsikt mot Fjågesund frå "Heilina", vegen som går til Tørdal.

Herredsstyret ble bedt om å vurdere en mer omfattende vegplan, som inkluderte veg til Tørdal, der de ønsket seg en bedre forbindelse til båttrafikken på Vestvanna. Da kunne en også regne med Amtsbidrag. Dette fikk tilslutning både i Drangedal og Kviteseid. Drangedal ville at veien Tørdal - Fjågesund skulle komme først, mens en i Fjågesund ønsket å begynne med parsellen Bergsto - Fjågesund - Grotnes. Argumenta for det var bl.a. den store betydningen det ville ha for hele Kviteseid og de øvrige distrikter i Telemark, inkl Fyresdal, Nissedal og Treungen. Det ble holdt ei trafikktelling vinteren 1891, som viste at på to måneder passerte 758 hester og 1986 personer. I tillegg kom de som reiste om natta og derfor ikke ble registrerte. Det ble også påpekt at denne vegstrekningen var viktig for kvegavlen i Fjågesund og Bergsto, for hvis veien var fremkommelig for kreaturer, kunne de to bygdene i felleskap kunne ha råd til å skaffe seg en feavlslagsokse.

Amtstinget vedtok å bygge denne parsellen først, deretter skulle det bli vei til Tørdal.

Det ble imidlertid krevd store distriktsbidrag. Den lokale vegkomiteen gjorde vedtak om å kreve inn kr.20,- pr 1000,- kr i formue, og kr 25,- pr 100,- kr i inntekt. I tillegg ble det søkt støtte fra interesserte institusjoner i Skien, bl.a. Skien bystyre, Skien Børs, Skien Brendevinshandel, Skien Aktiemølle m.fl.

19.juni 1908 ble arbeidet satt i gang, med en arbeidstokk på opp til 30 mann. Som bas for arbeidslaga ble de valgt som hadde kinnskjegg.

Vegparsellen i Fjågesund ble ferdig i 1910, og vegen til Tørdal kom i 1913. Det ble en betydelig varetransport over heia helt fra Bostrak i Drangedal. Enkelte dager var det bortimot 20 hesteskysser som reiste over heia med varer. Dessuten henta Tørdølene leire i Fjågesund for å pusse brannmurer og piper. I den tid var det to forretninger i Fjågesund og mye handel.