Grendeutvikling i FjågesundRapport fra gjennomføring av bygdemøte i november 2024
BakgrunnEn gruppe engasjerte mennesker, fastboende og deltidsboende, som brenner for Fjågesund opprettet våren 2024 en arbeidsgruppe for bygdas beste. Bakgrunnen for det brennende ønsket om å gjøre noe for bygda var politiske forhold som boplikt, arealplanlegging og privatisering av veier. Det første tiltaket arbeidsgruppa ville gjennomføre, var et bygdemøte for å få mandat til å fortsette å jobbe for bygdas beste. Med ønske om at en nøytral part skulle fasilitere et bygdemøte, tok gruppa kontakt med Kjersti Haland hos Telemark Næringshage for å undersøke muligheten for bistand med planlegging og gjennomføring. Næringshagen utarbeidet et tilbud og Fjågesund Grendehuslag søkte, og fikk innvilget, midler fra kommunen til å arbeide videre med initiativet. Arbeidet med planleggingen av bygdemøtet startet opp på sensommeren 2024. Det ble gjennomført et oppstartsmøte med Telemark Næringshage og et planleggingsmøte, i tillegg til en del kommunikasjon på e-post for å få programmet på plass. Bygdemøtet ble arrangert lørdag 23. november 2024.
Bygdemøte 23. november 2024Formålet med bygdemøtet var å få innspill fra folk med tilknytning til Fjågesund, både fastboende, deltidsboende og hyttefolk. Det var 25 personer som møtte opp i tillegg til arbeidsgruppa, til sammen 30 personer. Agendaen for møtet var slik: · Velkommen og innledning. Generelt om bygdeutvikling: Medlem i arbeidsgruppa og leder av Fjågesund Grendehuslag, Øyvind Kaspersen, ønsket velkommen med noen innledende ord om bakgrunnen for møtet og noen betraktninger om Fjågesunds fortid og nåtid. Kjersti Haland tok over ordet som møteleder og hadde en rask innledning med fokus på bygdeutvikling. · Foredrag om prosjektet «59 grader Nord» ved prosjektleder Birgith Reinskås Lunden i Høgde AS: Dette er et bygdeutviklingsprosjekt som er i drift ikke så langt fra Fjågesund og derfor et nyttig eksempel som det er enkelt å relatere til. Prosjektet har jobbet en stund og er i gang med spennende aktiviteter og tiltak i Åmdals Verk, Skafså og Krossli/Austheii. Et inspirerende foredrag om mulighetene for utvikling på små steder.
· Idémyldring: Dette var hovedaktiviteten på møtet. Arbeidsgruppa ønsket å få innspill fra bygda på hva de tenker om Fjågesund i framtida og hvilke utfordringer som finnes. De som møtte opp, ble delt inn i 5 grupper som fikk i oppgave å jobbe med følgende spørsmål:
1. Hva er det beste med Fjågesund? 2. Fjågesund i fremtiden En oppsummering av resultatene fra idémyldringen kommer lenger ned på siden. I tillegg til selve bygdemøtet laget ble det laget en digital forslagskasse. Der kunne de som ikke hadde anledning til å delta på møtet komme med sine innspill. Det kom inn til sammen 6 svar via forslagskassen. Svarene fra disse er tatt med i sammendraget fra idémyldringen.
Oppsummering av resultater fra idemyldringenHer kommer et sammendrag av resultantene fra de to oppgavene under idémyldringen.
Hva er det beste med Fjågesund? Formålet med dette spørsmålet var å skape bevissthet rundt de tilbudene og forutsetningene som allerede finnes i bygda. Det gir også en god oversikt over nåsituasjonen for arbeidsgruppa. Til spørsmålet laget vi følgende hjelpetekst for at gruppene skulle forstå hensikten med spørsmålet: For å jobbe med fremtiden til bygda er det viktig å vite hva som er bra i dag. Skriv ned det dere kommer på av både menneskelige ressurser (f.eks. lag/foreninger, steder, aktiviteter osv.) og aktiviteter som er positive for bygda. Hva skal vi fortsette med, og hva må vi ikke miste? Alle gruppene hadde gode innspill, og mye var naturlig nok likt fra gruppe til gruppe. Når gruppene ble bedt om å oppgi «det beste» så ble de ikke avgrenset av antall ting å nevne (ref. hjelpeteksten). Dermed har de ramset opp alt som er bra med Fjågesund uten noen rangering av hva en anser som «best». Etter å ha analysert svarene til gruppene ble de sortert inn i følgende kategorier: steder, aktiviteter, lag/foreninger, bygdesjel, natur og geografi og infrastruktur. Nedenfor kommer en kort oppsummering av hver kategori. Steder: Her er det nevnt fysiske steder som er møteplasser, turmål eller har annen betydning for bygda. De omfatter gapahuken, Kåsastranda, Ånås, Grendehuset, Knarren, brygga, sagbruket og kraftstasjonen. Aktiviteter: Her ble det nevnt både konkrete arrangement og mer generelle aktiviteter. Loppemarked, elgfest, 17.mai, basar, pizzakvelder og annet som skjer på Grendehuset er nevnt av flere av gruppene. Lysløypa, klatrevegg, jakt- og fiskemuligheter, kanoer og friluftsaktiviteter er mer generelle aktiviteter som er tilgjengelig. Lag/foreninger: Lag og foreninger er viktig for å skape liv i små lokalsamfunn. De som ble nevnt er Grendehuset, Idrettslaget og Fjågesundposten. Bygdesjel: Mange av gruppene skrev noe om menneskelige egenskaper som er viktige for en bygd og vi valgte å samle dem i en kategori og ga den navnet bygdesjel. Svarene fra gruppene beskriver Fjågesund som et sted med ildsjeler, dugnadsånd og samhold. Mange opplever at det er et inkluderende miljø som gjør at man føler tilhørighet. Flere beskriver også Fjågesund som autentisk. Natur: Beliggenheten til Fjågesund, ved vannet og omkranset av åser og fjell, ble kommentert av alle. Det ble blant annet nevnt at Fjågesund er et «Telemark i miniatyr», naturskjønt og «en oase mellom fjella». Telemarkskanalen er en viktig del av Fjågesunds identitet, det er et godt klima her og man kan nyte fred og ro. Geografi og infrastruktur: Telemarkskanalen er nevnt i forrige punkt som en del av naturen i Fjågesund, men den er også en del av infrastrukturen. Under dette punktet legger vi også tilbakemeldingen om at det er korte avstander til mange andre steder og byer og at det dermed er et geografisk knutepunkt. Fibernett er utbygget og er en viktig del av infrastrukturen i bygda.
Fjågesund i framtida Som tidligere nevnt ønsket arbeidsgruppa innspill på hvordan Fjågesund kan utvikle seg, beholde de som bor her og skaffe flere innbyggere. Dermed utformet vi et spørsmål til idemyldringen med følgende hjelpetekst: Her ønsker vi innspill på hva som kan gjøres, eller hva om må skje, for at vi skal kunne oppleve vekst og en sikrere fremtid i Fjågesund. For eksempel: næringsutvikling, aktiviteter, prosjekter og politiske tiltak. Ikke tenk for mye på begrensninger; her skal det være lov til å tenke stort og «hårete», eller smått og jordnært. Det kom svært mange innspill fra gruppene, og noen innspill var helt eller ganske like. Vi har derfor laget en inndeling med følgende kategorier: Utvikling, prosjekter, aktiviteter, politiske tiltak/endringer og infrastruktur og informasjon. Utvikling: Selvbetjent butikk (dagligvare), utvikling av tilbud til turister og samarbeid med/langs Telemarkskanalen var noe alle gruppene foreslo. Utover dette kom det forslag om galleri, jordbruk, produksjon av treprodukter, pensjonistbedrift. Et par av gruppene satte også konkrete mål for utvikling: 10 mye arbeidsplasser og dobling av folketallet, begge deler i et 10-års perspektiv. Prosjekter: Bofelleskap for eldre og «landsby» med småhus var to innspill til prosjekter for å øke antallet fastboende. Videre ble det spilt inn fra flere at de ønsker å gjenoppta prosjektet med gjennomgangsbolig (prøvebolig). Det bygges i disse dager en ny kraftstasjon i bygda, og sammen med den gamle kraftstasjonen som ligger like i nærheten utgjør den en viktig del av industrihistorien. En av gruppene foreslo å lage noe ut av dette, for eksempel som et sted å besøke for turister og til bruk i undervisning av skoleelever. Andre prosjekter som ble foreslått var bedre utnyttelse av vannveien, skogsfredning (for å utløse kapital til investering), beitende dyr (landskapspleie) og «turistsjef» for besøkende i bygda. Aktiviteter: Helt konkrete aktiviteter som ble foreslått var lekeplass for barn, badstue (flytende), skytebane, zipline og dataundervisning for eldre. Videre ble det nevnt at man kan utnytte turmulighetene bedre og tydeliggjøre mulighetene innen jakt og fiske. Politiske tiltak/endringer: Alle gruppene trakk fram at det må gjøres noe med boplikten og privatisering av veier. Disse temaene er viktige for å få til utvikling i Fjågesund. Det ble diskutert både fordeler og ulemper, men det kom tydelig fram at de fleste er enige om at boplikten bør fjernes og at privatisering av veier ikke bør gjennomføres. I tillegg nevnte flere av gruppene at det i forbindelse med eventuell utbygging er utfordringer knyttet til LNF-områder. Generelt ble det også uttrykt ønske om at Kviteseid må bli en JA-kommune. Infrastruktur og informasjon: Det var noen ting som gikk igjen hos flere grupper, i litt ulike varianter: tomter og hus, bla. regulering av areal og omregulering av LNF-områder, tilrettelegging for hyttebygging og informasjon/skilting. Det kom også innspill om å gjøre mer ut av Kanalvegen og Nasjonal sykkelrute nr 2, som begge trenger «ansiktsløfting» for eksempel med tilrettelegging av rasteplasser og bedre skilting. Det finnes også gamle tur- og ferdselsveger i Fjågesund som kan «tas frem» og gjøres mer tilgjengelige. Nettside, Facebook-side og mer fokus i media var også ting som ble nevnt. Til slutt nevner vi en tilbakemelding som ikke passer inn i kategoriene, men som er viktig for mange: det er viktig å beholde identiteten til Fjågesund. Det er rimelig å anta at identiteten de henviser til, er det vi beskrev under kategorien Bygdesjel i forrige avsnitt. Det ble på slutten av møtet spurt om det var noen flere som ønsket å delta i arbeidsgruppa som startet prosessen, og det var det. Arbeidsgruppa består derfor nå av: Øyvind Kaspersen, Trond Fjågesund, Aud Turid Fjågesund, Trine Anette Larsen Østenå, Anne-Bjørg Haugan, Monica Haugestøl, Anne Rønningen og Tove Faile. Denne arbeidsgruppa fikk mandat, fra alle deltakerne, til å jobbe videre med innspillene som kom opp.
Dette avsnittet har gitt en oppsummering av svarene som kom inn under bygdemøtet og fra den digitale forslagskassa. I tillegg til denne rapporten, som inneholder et sammendrag, er det laget et dokument der svarene er listet opp i sin helhet.
Veien videreI etterkant av bygdemøtet hadde arbeidsgruppa og møteleder et oppsummeringsmøte der resultantene fra bygdemøtet og den digitale forslagskassa ble gjennomgått. Et annet tema på møtet var å diskutere hva som skal skje videre. Det ble tidlig klart at det er to ting arbeidsgruppa ønsker å fokusere på: - Lage en prioritering av de forslagene som har kommet inn. Hva kan gjennomføres på kort sikt, og på lang sikt? Hva er realistisk, og hva er ikke realistisk? - Jobbe videre med de politiske sakene (boplikt, privatisering av veier, arealdisponering) Rådet arbeidsgruppa fikk fra møteleder, er at disse to temaene bør jobbes med parallelt. Dette ble tatt til etterretning og arbeidsgruppa setter begge sakene på lista for sitt neste møte i februar 2025.
Kviteseid, 5. februar 2025 Kjersti Haland, Telemark Næringshage AS Vedlegg 1.Referat fra Grendemøte FjågesundOppsummering av idé-myldringen (Siffer i parentes angir hvor mange grupper som svarte det samme.)
3. Hva er det beste med Fjågesund? For å jobbe med fremtiden til bygda er det viktig å vite hva som er bra i dag. Skriv ned det dere kommer på av både menneskelige ressurser (f.eks. lag/foreninger, steder, aktiviteter osv.) som er positive for bygda. Hva skal vi fortsette med, og hva må vi ikke miste?
Steder - Grendehuset - Kåsa stranda (3) - Gapahuk (2) - Ånås (3) - Knarren (4) - Brygga med overnatting (2) - Sagbruk - Ny og gammel kraftstasjon - Morellgården -> sesongarbeidere
Aktiviteter - Friluftsaktiviteter - Kanoer - Lysløypa (2) - Mange aktiviteter (2 + 2) o loppemarked, elgfest, 17. mai, basar o Sosiale kvelder o pizzakvelder - Klatrevegg (Ånås?) - Jakt- og fiskemuligheter
Lag/foreninger - Grendehuslaget - Idrettslaget (1+2) - Fjågesundposten (2)
Bygdesjel - Ildsjeler - Dugnadsånd (4 + 1) - Samhold (2 + 1) - Inkluderende miljø (3+1) o Tilhørighet o Omsorgsfull o «Sjavsonningar» - Autentisk - Soger og segner
Natur - Fjell og natur (5 + 4) o Telemark i miniatyr o Naturskjønt o En oase mellom fjella - Telemarkskanalen/beliggenhet ved vannet (4 +2) - Fred og ro - Godt klima
Geografi og infrastruktur - Korte avstander til sentrale plasser (2) o Geografisk knutepunkt - Fibernett
4. Fjågesund i fremtiden Her ønsker vi innspill på hva som kan gjøres, eller hva som må skje, for at vi skal kunne oppleve vekst og en sikrere fremtid i Fjågesund. For eksempel: næringsutvikling, aktiviteter, prosjekter og politiske tiltak. Ikke tenk for mye på begrensninger; her skal det være lov å tenke stort og «hårete», eller smått og jordnært. Utvikling - Pensjonistbedrift (sagbruk, kraftverk) - Selvbetjent butikk (4) - Frukt/grønnsaker (som næringspotensial?) - 10 arbeidsplasser o Tømrer – (håndverks kurs) o Vedproduksjon o hundepensjonat - Utvikle turisme (2) o Overnattingsmuligheter - Samarbeid med kanalbåtene (1+1) o Matservering på grendehuset - Enkle treprodukt (produksjon?) o Postkassestativ, søppelskur osv. - Bobilparkering/lavterskel camping - Flere sovebokser/glamping - Vidruedyrking (hårete mål) - Galleri - Kraftverket - Doble folketallet - Samarbeid langs kanalen (2) o «bygdehopping»
Prosjekter - Bofellesskap for eldre o Både et sted å bo for eldre, men også frigivelse av annen bebyggelse til andre som vil etablere seg/flytte til/flytte tilbake til Fjågesund o Med fellesrom og felles aktiviteter - Ny gjennomgangsbolig (prøvebolig?) (3) - Utnytte vannveien bedre o Gjøre noe spesielt o Ruser o Drivstoffanlegg / vannpåfylling (2) o Ny veg ned til brygga o Brygge fra ferjeleie til kanalbåtene (?) o Sommerkafe ved vannet o Båtnaust/brygge o Båtutleie o Elbåter – de som er i Skien, bytte av mannskap/gjester i Fjågesund - Skogsfredning o Kan utløse startkapital til å investere i andre ting - «Turistsjef»/kontaktperson i bygda for turister - «By» med småhus med parsellhage - Beitende dyr (landskapspleie?) - Eplehagen - Landbruksrådgivning – dyrkingsmuligheter i Fjågesynd?
Aktiviteter - Badstue /flytende (2) - Skytebane o Pistolklubb - Zipline - Retreat/kurs yoga - Tydelige muligheter innen jakt og fiske - Samarbeid med Tone og Leif Harald for å fremme fritidsmulighetene o Nye turstier/løyper o Ekstrem-sport - Lekeplass for unger / møteplass for foreldre og barn i «sentrum» - Fjågesundfestival - «Ei unik skolefritidsordning» - Dataundervisning for eldre
Politiske tiltak/endringer - Oppheve boplikten (3). o få liv i tomme hus o boplikten bør vurderes - Ikke privatisere veier (2) - Kviteseid kommune må bli en JA-kommune! (2)
Infrastruktur og informasjon - Grunneiere må være åpne for nye aktiviteter og annerledes bruk - Tomter/hus (4) o Hus til leie (2) o Utviding av tomteareal o Prøveordning med bygg uten boplikt o Omregulering fra LNF for å bygge o Eplehagen: et konsept med småhus og uteområde under tak/glass - Hyttebygging (2) o Regulerte hyttefelt - Gjøre mer ut av Kanalvegen (se tekst i innspill) - Nasjonal sykkelrute (se tekst i innspill) - Rasteplasser - Info om Fjågesund på brygga (2+1) - Skilting (3 + 1) o på historiske steder o Infotavla på Vestigard (2) o Skilting fra Vestigard/skolen til andre plasser o Skilting på Ajer, Lunde, Flåbygd o Skilt på «innfartsveiene»: «Velkommen til Fjågesund» - Ta fram gamle stier og veier o Natur- og kulturminnesti - Facebook-side for Fjågesund (2) - Bruke VTB mye meir (2) - Nettside (2) Annet - Viktig å beholde identiteten - SWOT Andre innspill (digitalt skjema) Vil gjerne delta digitalt og fysisk når det er mulig: bscholten@mac.com All ære til dere som drar i gang dette prosjektet Ikke kapasitet til å være med nå, men kanskje på sikt. Hilsen Kristin og Arne «Bygging av ein «landsby» med småhus, organisert slik at alle får inn mest mogleg sol. Alle husa må anten ha eiga sommarstove i glas, eller at ein har eit felles glashus med beplantning og sitjeplassar. Slik at sommaren kan forlengast frå 4 til 7 månader. Felles aktivitetsrom/servicerom. Og tilgang til «kolonihage» og båtplass. Totalt sett bør inngangsbilletten ikkje overstige 2 500 000,-« «BRYGGA OG VEGEN NED TIL BRYGGA Vegen fekk eit kjempeløft ved prosjektet i 2023-2024. Og er ein svært viktig del av Telemarkskanalen natur-og kulturpark. Svingen ved Nils Østenå sin skurtreskar må utvidast slik at turbussar lett kan snu i svingen. (Svinge ned mot brygga og så rygge mot fergeleiet) Sjølvbetjent minibutikk/drivstoffutsal. Desse tiltaka vil auke bulysta i Fjågesund. Prosjektgruppa vurderer plassering og aktuelle samarbeidspartnarar. Anne Bjørg var inne på Kiwi i Kviteseid som samarbeidspartnar. Ein god idé som òg vil sikre konkurransedyktige prisar. (Eine Kiwi-butikken på Stord er både ein vanleg Kiwibutikk og i tillegg har butikken ein døgnåpen «Brustadbutikk») Telemarkskanalen Montesorriskule i Fjågesund Ein skule som ser og lyttar og lyfter fram det beste i kvart einaste barn. Ein skule med nærleik til fjord og fjell. Aktivitetar på og ved fjorden, roing, padling, svømming, fisking og bearbeiding av fisk. Vinteraktivitetar ved skianlegga i Fjågesund og på Fjågesundheia. Praktiske aktivitetar knytta opp mot hagebruk, husflid, båtbygging m.m. At «ingen elevar er utanfor» Her vil aktuelle foreldre ordne med skyss frå Seljord, Kviteseid, Flåbygd, Lunde, Tørdal, Drangedal og Vrådal Skulen er sjølvsagt også ein lokal skule for Fjågesund, Bergstod, Kilen, Skulebygg: Mange modulbygg kjem for sal når Kommune-Norge må legge ned så mange skular. (Slike bygg ligg støtt ute for sal på Finn) Eit slikt modulbygg flyttast til aktuell tomt i Fjågesund.»
Fornye veikartet ved veikrysset med avmerkede turstier. Tydelig merka stier til for eks. Knarrtoppen, Næring og Kollingane. Stor tydelig info.plakat/skilt el. nede på brygga slik at turistene vet hvor de har kommet og blir nysgjerrig på hva Fjågesund kan by på. Skilt på «innfartsveiene» inn til bygda med «Velkommen til Fjågesund». Stor tydelig info.oppslag om Fjågesund sin opprinnelse/historie. Utleie av båt til friluftsliv/fiske. Info. plakat om kontaktperson (turistsjef) i bygda for turister.
Et ev. tiltak kan være å bygge en natur- og kulturminnesti på en måte som vekker nysgjerrighet og oppdagertrang. Når det gjelder egne planer, er det å drive et lite galleri, som kanskje gjør at flere stopper i Fjågesund både til lands og til vanns- ikke minst når bygda kan by på en spennende vandring som nevnt over. I forhold til «hårete» mål, så har Fjågesund et godt klima, og hva om noen begynte å dyrke druer, og vin ble merkevaren til Fjågesund?? 😊
Når vegen frå Kilen til Fjågesund og vegen frå Kilen til Omnes blei bygd, fekk desse prosjekta namnet Kanalvegen. I NAF sine veibøker på 90 talet fekk heile vegstrekkja Ulefoss-Lunde-Fjågesund-Kviteseid gamle kyrkje namnet Kanalvegen. (Eg skreiv mykje av teksten til den artikkelen i Veiboka). Begrepet Kanalvegen kan ingen ta frå oss og me må bruke det for alt det er verd. Både i marknadsføring av prosjektet i Fjågesund, overfor samarbeidande og finansierande myndigheter og overfor Statens Vegvesen. Vegvesenet har skilta nasjonal sykkelrute nr.2 på denne strekkninga. Det er viktig å forbedre denne skiltinga, spesielt i Lunde (både ved Ajer og Lundefaret) Men også Flåbygd, Ulefoss, Kilen, Fjågesund og Kviteseid må få betre skilting. Vegstrekkja må få fleire skilta og rommelege rasteplassar. Gjerne vegtoalett med plassering i nærleiken av Fjågesund.
Forslag til tiltak ved brygga; Bygge lekter utpå vannet mellom brygga og ferjeleiet – drivstoffanlegg, kafe, badstue
|