Bergsto brygge, rehabilitering i regi av lokale krefter i Fjågesund.

Ved driftsleder Agnar Waldemarsen.

Bergsto brygge er en av Telemarkkanalens virkelige idyller enten du kommer fra vannsida eller landsida. Midtvinters solløst, mens om sommeren er her kveldssol til seint på kveld. Så får vi håpe brygga nå får et nytt liv som stoppested for små og store båter! 
Bergsto brygge er en av Telemarkkanalens virkelige idyller enten du kommer fra vannsida eller landsida. Midtvinters solløst, mens om sommeren er her kveldssol til seint på kveld. Så får vi håpe brygga nå får et nytt liv som stoppested for små og store båter! Oppmålingstegning fra registreringsrapport 1982-1984 Vidar Edvardsen og Jahn Jahnsen Oppmålingstegning fra registreringsrapport 1982-1984 Vidar Edvardsen og Jahn Jahnsen

Bergsto brygge beskrives slik i Registreringsrapport for bygninger og anlegg i Telemarkskanalene, utarbeida 1982 1984 av Vidar Edvardsen og Jahn Jahnsen:

«Brygga ligger på sydsida av Flåvatn omkring 3 km nedenfor Fjågesund. Etter at vegen Bergsto - Tørdal var bygd, var det noen år adskillig trafikk til Tørdal over denne brygga, inntil jernbanen kom gjennom Drangedal ( 1927 ).

Adkomstvegen til brygga er en steinfylling, ca 20 m lang, med murt steinkar i ytre del av brygga. Steinkaret er i god forfatning.

Brygga er ei pelebrygge, ca 8,5m lang på anløpssiden, med bjelkelag av jernbjelker og bryggedekke av plank.

Brygga slik den ser ut i dag, skriver seg fra en ombygging i 1934 36. Plankedekket, ytre pelerad og fenderverket er i dårlig forfatning. På siden av adkomstvegen og litt innenfor brygga ligger en innkledd pakkbu på ca 5 x 10 meter. Her ser vi bryggedekket før rehabilitering. Fjågesund brygge ligger til venstre utenfor bildet. Leden mot Kviteseid og Dalen ser vi øverst til venstre. Her ser vi bryggedekket før rehabilitering. Fjågesund brygge ligger til venstre utenfor bildet. Leden mot Kviteseid og Dalen ser vi øverst til venstre. Denne ble bygget i 1912-13, står på støpte pillarer og har 3 inngangsdører: mot brygga, mot adkomstvegen og mot hovedvegen. I en periode ble pakkbua brukt som kullbu for kanalens isbryter.

Her ser vi noen av ildsjelene i Bryggelaget under planlegging av prosjektoppstart. Legg merke til pælene fra trettitallet. Flere var nesten av pga is-skuring. Her ser vi noen av ildsjelene i Bryggelaget under planlegging av prosjektoppstart. Legg merke til pælene fra trettitallet. Flere var nesten av pga is-skuring.

Pakkbua er i relativt god forfatning, men det trengs noen mindre reparasjoner utvendig, samt skraping og maling av utvendig kledning og bølgeblikktak.

Brygga har i dag liten interesse i kanaltrafikken. Dersom oppsitterne ikke er interessert i å sette brygga i stand, bør den overdras til Kviteseid kommune. Den bør i allefall være tilgjengelig for besøkende med båt. Det kan vurderes å rive en del av pelebrygga. Pakkbua bør settes i stand og kan fungere som båthus/redskapsbu for oppsitterne.»

Nils Østenå under brygga. Her var arbeidsforholda til dels svært fuktige pga bølgesprut og varierende vannstand. Nils Østenå under brygga. Her var arbeidsforholda til dels svært fuktige pga bølgesprut og varierende vannstand.

I likhet med mange andre brygger i kanalen, ble heller ikke Bergsto brygge overført til respektive kommune. En generasjon seinere, i 2014, var status at stolpebrygga i tre var i enda dårligere forfatning. Vi vurderte å stenge for adkomst både fra land- og sjøsida, eventuelt fjerne den slik som foreslått i rapporten til Edvardsen/Jahnsen. Men selve steinkaret var i god forfatning fortsatt. Og så utpå høsten 2014 er rivinga i gang. En solid utført konstruksjon ble avdekka.Det meste av stålet kunne benyttes om igjen. Bryggedekket bestemte vi oss for å skifte ut. Og så utpå høsten 2014 er rivinga i gang. En solid utført konstruksjon ble avdekka.Det meste av stålet kunne benyttes om igjen. Bryggedekket bestemte vi oss for å skifte ut. Og pakkbua har Bryggelaget i Fjågesund tatt seg av på en veldig god måte i mange år, akkurat som de har gjort for Fjågesund brygge. Bryggelaget har snekra og mala. I forbindelse med tv-programmet Minutt for minutt på Telemarkskanalen i 2012 hadde de en omfattende dugnadssjau der de avslutta med å sette tilbake det gamle navneskiltet og male opp vannstandsmerkene fra flommen i 1927.

Her ser vi Nils Østenå og Hjørtur Pålsson. Stålbjelkene er nymalte med spesialmaling som benyttes i Nordsjøen på oljeinstallasjonene. Her ser vi Nils Østenå og Hjørtur Pålsson. Stålbjelkene er nymalte med spesialmaling som benyttes i Nordsjøen på oljeinstallasjonene.

Det ville derfor være for galt å amputere brygga ved å rive tredelen. I samarbeide med Telemarkskanalen Regionalpark bestemte vi oss for å rehabilitere den slik at kanalbåter igjen kunne legge til på en trygg måte, samt tilrettelegge for framtidig bruk av fritidsbåter og padlere. Bryggelaget ble forespurt om de kunne tenke seg å ta på seg å rehabilitere stålkonstruksjonen og bryggedekket. Ja, det ville de gjerne være med på!

Bryggelagssjef Sverre Øigarden i gang med nytt plankedekke. Bryggelagssjef Sverre Øigarden i gang med nytt plankedekke.

Mht de solide bryggepålene, som alle var mer eller mindre ødelagt av isen, funderte vi lenge og vel på hvordan det skulle kunne gjøres på en god og mest mulig varig måte. Her blir nye solide bord skrudd på plass. Legg merke til strimler med takpapp som ble lagt som «tak» over bjelkelaget. Et av forbedringsforslaga til Bryggelaget. Her blir nye solide bord skrudd på plass. Legg merke til strimler med takpapp som ble lagt som «tak» over bjelkelaget. Et av forbedringsforslaga til Bryggelaget. I utgangspunktet ønska vi å erstatte stolpene med nye i full lengde. Imidlertid avdekte befaringer og nøye studier av gamle tegninger fra ombygginga på trettitallet at stolpene var solid innstøpt i en solid undervannsbetongkloss. Konsultasjon med et entrepenørfirma konkluderte med at skulle vi gjøre det slik det ble gjort i 1934, ville prislappen bli formidabel langt over det budsjettene våre tillot. Enden på visa ble etter hvert at vi bestemte oss for å skjøte stolpene en for en med nytt solid tømmer etter en teknikk som var vanlig på kanalen tidligere også. Fire sentrale fra Bryggelaget, fra venstre: Nils Østenå, Trond Fjågesund, Sverre Øigarden, Ole Jakob Bratås. 
Fire sentrale fra Bryggelaget, fra venstre: Nils Østenå, Trond Fjågesund, Sverre Øigarden, Ole Jakob Bratås. Bla hadde vi ei ventebrygge på Hogga der alle stolper var skjøta ved hjelp av påskrudde halvskjold i stål. Se skisse ved Birger Bergland som beskriver teknikken. Skisse ved Birger Bergland som beskriver skjøting av stolper Skisse ved Birger Bergland som beskriver skjøting av stolper Egentlig hadde vi tenkt å sette bort denne jobben til en profesjonell entrepenør. Men så fikk vi henvendelse fra Bryggelaget om ikke de kunne få lov å utføre dette også. Og siden de tidligere har bevist at de har kompetanse på det meste, og ikke minst tilgang på maskiner og utstyr, ble vårt svar etter kort betenkningstid ja.

Harde bud i det kalde vannet! Hjørtur Pålsson fintilpasser med meiselen. Harde bud i det kalde vannet! Hjørtur Pålsson fintilpasser med meiselen.

Høsten 2014 satte Bryggelaget i gang med å demontere bryggedekket. Som ofte er tilfelle, dukka løsningene opp undervegs i prosessen. Så også her. Rehabiliteringsopplegget nedfelt skriftlig i samarbeidsavtalen ble justert flere ganger undervegs av den kreative gjengen som nokså ofte ringte opp kanalkontoret i Skien og lurte på om det var greit at de gjorde sånn og sånn. Gode, malmne skjøtestokker i diameter 21 26 cm ble funnet lokalt. «Individuell tilpasning» av hver eneste fenderstokk. «Individuell tilpasning» av hver eneste fenderstokk. Emner til skjøterør fant de til slutt hos et vannborrefirma i Melum. Som eksempel på kreative forbedringsforslag nevnes: I stedet for å dele røret i to halvrør, splitta de røret på ei side med vinkelsliper. Deretter ble røret tilpassa de litt varierende stokkdiametrene med å «rulle» røret under gravemaskinskuffa til det fikk ønska diameter. Skisse til ombygging på 30-tallet Skisse til ombygging på 30-tallet For å få tredd røret på, ble borra hull til bolter som tvinga røret ut ved å benytte innvendige muttere. Deretter påsveising av ører og sammenbolting. Dersom stokken ikke var helt rund, ble åpning fora ut med tilpassa tre fra avkapp. Skjøtestokkene ble, som praktisert på kanalen, satt med rota opp fordi denne enden er mest malmen. Motsatt ende, som står i vann, er mindre utsatt og holder seg svært lenge.

Odd Gustav Haugan, en av ildsjelene som var med hele tida. Men siden han også fungerte som Bryggelagets dokumentarfotograf, ble han ikke med på så mange bilder som de andre. Odd Gustav Haugan, en av ildsjelene som var med hele tida. Men siden han også fungerte som Bryggelagets dokumentarfotograf, ble han ikke med på så mange bilder som de andre.

Etter ei pause midtvinters satte de i gang igjen på ettervinteren/tidlig vår. Målet var å ha brygga klar sommeren 2015. For å få så gode forhold som mulig til skjøtinga av pælene, søkte vi Statkraft om de kunne holde vannet litt nede en periode rundt påske -15. Dette ble heldigvis innvilga. Men likevel fikk Bryggelaget mange ufyselige dugnadsøkter i det kalde vannet. Bergsto brygge er også nokså vindutsatt. Bølgene kan slå friskt innover bryggekonstruksjonen når det står på som verst. Men ildsjelene holdt ut. Resultatet ble som bildene viser, veldig bra.

Brygga ferdig og overflatebehandla. Flaggstang og kanalflagg er tilbake på plass! Bildet tatt i fjor høst under flom. I 1927 sto vannet midt opp på pakkbuveggen, ca 2 meter over vannstanden vi har her. Brygga ferdig og overflatebehandla. Flaggstang og kanalflagg er tilbake på plass! Bildet tatt i fjor høst under flom. I 1927 sto vannet midt opp på pakkbuveggen, ca 2 meter over vannstanden vi har her.

Telemarkskanalen fortsetter det gode samarbeidet med Bryggelaget i 2016. Da er håpet at vi får til en bryggeløsning i tilknytning til selve pælebrygga som kan benyttes av fritidsbåter og padlere. På land er tanken å bygge opp en grillkrok som kan benyttes av både besøkende og lokale. Inne i selve bua vurderer vi løsninger for å tilby enkel overnatting for padlere og syklister.

Håpet er også at vi nå får tilbake kanalbåtanløp i forbindelse med sykkelturister og charter. I litt vind har det ikke vært helt lett å legge til på Bergsto. Bl a MS Victoria har opplevd å få ruter knust av utstikkende bryggekanter. Bryggelaget har derfor også påtatt seg å fendre bryggehjørnene med solide, vertikale rundstokker skroget kan skure mot under utbakking.

Telemarkskanalen FKF og Telemarkskanalen Regionalpark takker Bryggelaget for hyggelig samarbeide og flott innsats gjennom prosjektet!